Ultralydgivere er en pålitelig løsning for kontaktfri måling og deteksjon i en rekke industrielle applikasjoner. Disse sensorene kan identifisere objekter uavhengig av farge, materialtype eller lysforhold, og de er spesielt nyttige i krevende miljøer der smuss, støv eller fuktighet kan påvirke andre typer sensorer. Denne artikkelen gir en oversikt over funksjonsprinsippene bak ultralydgivere, deres fordeler, samt typiske bruksområder.
Kunnskap
Ultralydgivere muliggjør detektering av ulike objekter uavhengig av farge, transparens, lys, skitt eller dis.
Brukseksempler:
Strøm- og spenningsutgangene fra giveren er proporsjonale med avstanden mellom giveren og objektet, noe som tillater enkel, berøringsfri måling.
Brukseksempler:
Støysensitivitet: Den høye frekvensen brukt av ultralydgivere sikrer at omgivelsesstøy i liten grad påvirker funksjonen. Under ekstreme forhold kan imidlertid trykkluft påvirke sensoren, og skum som legger seg på overflaten av objektet kan også svekke ytelsen.
Luftfuktighet: En relativ luftfuktighet på opptil 90 % påvirker knapt deteksjonsområdet, men tåke eller smuss direkte på sensoren kan redusere rekkevidden.
Temperatur: Varme fra objekter kan skape luftturbulens som påvirker lydstrålens spredning, noe som gjør det vanskeligere å detektere objektet på en pålitelig måte.
Temperaturdrift: Lydens hastighet er avhengig av temperaturen, med et avvik på opptil 0,18 % per grad Kelvin (K). Ultralydsensorene kompenserer for temperaturdriften i omgivelsene.
Ultralydsensorer reflekterer lydbølger best fra harde overflater. De kan brukes til deteksjon av faste, flytende, granulære eller pulverformede materialer, der andre sensorer som fotoceller kan ha problemer. Materialer som absorberer lyd, kan imidlertid redusere sensorens maksimale rekkevidde. Typiske lydabsorberende materialer inkluderer:
Therese Reenaas Ekeberg
Kundesupport